top of page
1/8
GAMLE LIND WAISENHUSET
Mellom Prinsens gate og Waisenhuset i Trondheim står det en merkelig gammel linde.
Stammen er helt hul og forkrøplet, og har tydeligvis stått her lenge.
Dette lindetreet var tidligere en del av Bispehaven, bispeboligen, og før det trolig en del av hagen på Halcks Palé. Treet er trolig fra rundt 1700 eller enda eldre. Den nøyaktige alderen er umulig å anslå da de første vekstringene er borte uansett. (Leikvam G. Trondheims fineste trær. 1. opplag 2022)
Treets plassering i dag er langt fra optimal, med Prinsens gate som forårsaker veiforurensning (salt), asfaltering nær treet, komprimering av rotsonen mv.
Likevel er treet fortsatt ganske vitalt. Det er synlig i vekstsesongen og mengden og størrelsen på bladene.
Kronen har blitt kraftig redusert over tid, noe som er nødvendig for å forhindre at den hule og forkrøplede stammen kollapser under vekten av kronen.
Trefolk har hatt æren av å være involvert i vedlikeholdet av denne absolutte perlen ved å beskjære kronen for å kontrollere vekten, og installere en ny statisk trestøtte i kronen, for å forhindre at stammen kollapser.
Arbeidet ble gjennomført ved hjelp av en lift om natten, med arbeidsvarslings- og skiltingsplan fordi et av kjørefeltene ved Prinsens gate måtte stenges.
PLATANLØNN ROTVOLL
Trefolk fikk i 2023 i oppdrag å vurdere Rotvoll Steiner skoles ikoniske platanlønn (Acer pseudoplatanus).
Dette store, brede lønnetreet er et ikon ved inngangen til skolen. Etter hovedstammen på ca. 3m følger 4 hovedgrener som sprer seg vidt ut.
På det punktet hvor hovedgrenene spredte seg, var det imidlertid en tydelig sprekk synlig. En annen, mindre sprekk var synlig på baksiden.
Videre var stammen hul og åpen på den ene siden.
Hulrommet var ikke så mye alarmerende, men sprekkene var det.
I kombinasjon med plasseringen av treet – en barneskole – var det definitivt økt risiko med potensielt ekstreme konsekvenser.
Etter en gruppebefaring med arborister fra ulike myndigheter
i Trondheim ble det foreslått flere mulige løsninger.
Den beslutningen ble tatt for å redusere en del av kronen, for
å redusere vekten på de nedre avvikende delene. Stammen ble deretter forsterket med en statisk bracing system der sprekken var, ved hjelp av gjengestenger som gikk gjennom stammen.
Etterpå ble det montert statiske wires ca 1m over kløfta og sprekkene. Til slutt ble det installert en dynamisk sikring i kronen, som tillater bevegelse av kronen, men begrenser ekstreme bevegelser under stormer.
Siden inngrepene har treet blitt overvåket hver sesong for å vurdere responsen til treet og sikkerhetssystemene.
1/16
1/8
KJEMPEPOPLER FLATÅSEN
I Kolstadhaugen, Flatåsen tok vi ned en del kjempepoppel (Populus trichocarpa) etter at et hadde blåst over ende.
Under befaringen så vi at det falne treet hadde store fruktlegemer til flatkjuke, eller Ganoderma applanatum.
Denne nekrotrofe, parasittiske tresoppen forårsaker hvitråte med selektiv delignifisering av kjerneveden på stammen, stubbesonen og røttene.
Ved hvitråte med selektiv delignifisering brytes først lignin og deretter cellulose og lignin i celleveggene ned. Infeksjonsveien er ofte via skade på røtter.
Nesten alle poppel (og andre trær) hadde skader på stubbesonen, sannsynligvis fra plenklipping.
Vi vil derfor advare alle om å forhindre (plenklipping) skader på trær. Slike skader gir en inngangsport for alle slags råtesopp og bakterier, og resulterer nesten alltid i en forkortet levetid.
Dessuten var alle poplene i svært dårlig tilstand. Om våren og sommeren var det blader på trærne, men de mistet snart bladene. De nåværende bladene var også misfarget og tydelig infisert. I stubbesonen var alle trærne skadet og viste tegn til treråte.
Gitt risikosonen - trærne sto i en skråning ved siden av en trafikkert vei og det gikk en sti langs skråningen - , den dårlige tilstanden og det faktum at et av trærne akkurat hadde blåst over ende, førte til at vi konkluderte med at disse trærne utgjorde en fare for området.
I tillegg er kjempepoppel (Populus trichocarpa) en fremmed art som anses å ha 'potensielt høy risiko' for Norges biologiske mangfold i henhold til Norsk Artsdatabase 2023.
(Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av kjempepoppel Populus trichocarpa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken.)
Fordi stabiliteten til trærne var vurdert som potensielt farlig for å klatre, felte vi trærne fra bakken ved hjelp av dyktige riggingsteknikker.
ASK MISTER INNGRODD-BARK TOPPEN
Dette prosjektet handler om et asketre som mistet toppen sin under en storm.
Treet står i Trondheim, nær sjøen, og er svært utsatt for vind. Det mistet også en rammegren tidligere.
Etter at grenen ble fjernet og treet ble vurdert, ble det klart hvorfor grenen ikke klarte å overleve stormen.
Det var inngrodd bark mellom grenen og stammen under.
Inngrodd bark er en av de mest alvorlige strukturelle svakhetene i trær og kanskje den vanligste årsaken til grenbrudd.
Inngrodd bark betyr at bark vokser inn i grenkløfta mellom grenen og stammen (eller 2 greiner).
Normalt er treverket i denne forbindelsen ekstra sterkt, på grunn av lamineringen mellom grenvev og stammevev som vokser lag på lag hvert år.
Ved kjøp og planting av trær bør de kontrolleres for inngrodd bark. Grener med inngrodd bark fjernes best når treet fortsatt er lite, eller skjæres tilbake for å begrense veksten.
Noen treslag som bøk og alm har mer spisse grenkløfter enn andre arter.
Dersom sømmen på grenfestet går innover, og det derfor ikke er noen tydelig barkås synlig, kan dette indikere inngrodd bark.
1/5
bottom of page